Resolusjon vedrørende oppdretterpenger utland

Resolusjon, enstemmig vedtatt på årsmøtet i Travavl.no

Travavl.no ønsker kompromiss om oppdretterpenger utland

Opplegget for hvordan oppdrettere med hester som starter i utlandet skal premieres har vært en lang prosess som nå bør landes. Situasjonen har også blitt stadig verre, med mindre penger å fordele til utenlandsstarterne. Det er et faktum at norske hester tar for seg i utlandet, både kaldblods- og varmblodshester. Mens det historisk har vært kaldblodshestene som har tjent mest utenlands, ser vi i 2018 at dette har jevnet seg ut mellom rasene.
Det er flott at norske hester er dyktige og hevder seg utenlands. Det er i tråd med våre målsetninger, og det er en forutsetning for at optimismen for norsk travsport skal holdes levende. Det stimulerer også spillet at norske hester er med i den internasjonale leken, om det er i 5+-løp i Frankrike eller i svenske løp. 

Vi ser at når norske varmblodshester hevder seg i toppen i løp som VM og Prix d’Amerique, så ryddes det plass på attraktive sendeflater i nasjonale medier til travsporten. Det er viktig både for å plassere oss i samfunnsbildet, og for å gi oss internt i sporten pågangsmot og stolthet til å satse, og å ta hverdagene som det er flest av.

Travavl.nos kompromissforslag om oppdretterpenger utland deles i en kortsiktig og en langsiktig løsning.

Den kortsiktige løsningen er å vedta at vi gir 9 prosent oppdretterpenger til alle starter i utlandet, uavhengig av rase, kjønn, alder og hvilket land løpene går i. Dette vil i praksis gi lik utbetaling som gis til norske starter for seksårige varmblodshester og syvårige kaldblodshester. For å finansiere dette bruker vi resten av det nasjonale overskuddet (ca 650.000 i 2018) pluss ett prosentpoeng av alle satser som betales ut etter starter i Norge. Dette siste er beregnet å gi 1,9 millioner kroner. Da har vi 2,5 millioner. Med utgangspunkt i det norskfødte hester tjente utenlands i 2018 vil behovet være 3,15 millioner. Vi foreslår at de resterende 600.000 kronene hentes fra egenkapitalen i DNT.

Langsiktig er løsningen å skaffe midler ved mer rasjonell drift av norsk travsport, og fra økte inntekter som resultatet av vekst for sporten. I tillegg har vi forhåpninger om at statsavgiften skal senkes, og da forutsetter vi at noen av de frigitte midlene brukes til å styrke avlen.