Oppdrett skaper arbeidsplasser i Norge

Dette er styrets melding til DNT-styret og til alle forbundsledere.

Oppdrett skaper arbeidsplasser i Norge – hvis hestene er i Norge.

Vedtaket i sak 6-11/19 i DNTs siste styreprotokoll etterspør et tekstforslag for en reglementsendring som åpner for utsatt retur til landet for føll etter norskregistrerte hopper.

Dette vedtaket, sammenholdt med foreløpig protokoll i sak 24/19 fra Avlskomiteen, baserer seg etter det vi forstår på en omstridt tolkning av den foreløpige protokollen i komiteen.

Saken er strategisk viktig for norsk avl og norsk travsport, derfor tillater Travavl.no, som organiserer norske varmblodsoppdrettere og er en samarbeidende organisasjon med DNT, å komme med synspunkter. Vi kommer også med et alternativt forslag til en løsning.

Avl er en kjerneaktivitet for norsk travsport.

Avl av travhester krever avlsmateriell, kompetanse, interesserte utøvere, avlsstasjoner, stasjonshingster, veterinærer, forprodusenter, hovslagere, travtrenere, bygningsmasse, arealer, transportører, utstyr og ytelser fra en lang rekke andre yrkesutøvere.

Avl er derfor en viktig del av de rundt 16.000 årsverkene som hesteholdet i Norge genererer, og som DNT argumenterer med overfor myndighetene i ulike saker.

Saken som var oppe i DNTs styre relaterte seg isolert sett til rundt 70 føll som skulle slippe å reise til Norge i fødselsåret for å opprettholde sin status med rettigheter som norskfødte.

Kjernepunktet for å forstå dynamikken i denne saken er at hvis reglementet skulle bli endret til at det oppnås fulle rettigheter ved å hente hjem blivende toåringer, ville dette føre til at et større antall hopper flyttes ut av landet.

Dette på grunn av at dette ville bli praktisk lettere, hestene kunne stå i land med lavere kostnadsnivå, og klimatisk gunstige land med kortere vintre.

Dette ville være en konkurransevridning som på flere områder ville slå beina under norskbasert oppdrett.

Vi har de siste årene kommet langt med kvaliteten på norsk varmblodsoppdrett. Norskfødte stasjonshingster topper hingstelistene.

Dette vil åpenbart være umulig hvis hoppene ikke står i landet. Hvis avlsstasjonene og stasjonshingstene ryker, vil den hjemlige avlen svekkes i betydelig grad.

For hoppene som blir igjen i Norge vil mer kostbar bruk av frossensæd, og med lavere drektighet, også kunne svekke avlen.

Alt i alt vil en endring i registreringsreglementet gi en dynamikk som fører oss inn i negative spiraler på en rekke områder. Et slikt vedtak er ikke i henhold til strategiske planer.

Vi vil i stedet be DNT om å starte et arbeid som går i motsatt retning. Dette kan skje ved å stimulere til å bygge opp flere tilbud om norsk oppstalling av avlshopper og unghester.
Vi ser at noen unge, dyktige mennesker satser på dette, og disse opplever etterspørsel i markedet om tilbudet har god kvalitet.

Vi er sikre på at et målrettet arbeid i samarbeid med for eksempel Innovasjon Norge, landbruksorganisasjonene, myndighetene, pluss våre travforbund og lag kan gi en vekst i det hjemlige tilbudet.

Dette vil gi flere arbeidsplasser, mer kompetanse og sterkere fagmiljøer. I sum vil dette bygge norsk travsport, ikke svekke hestekulturen gjennom en ytterligere utflagging av virksomheten.

For å sikre dyrevelferden mot strevsomme tur/retur-transporter er det også mulig å tenke seg at flere handlinger knyttet til unghesten skal skje i Norge.

Vi ber derfor DNT om å justere dette vedtaket.

For styret i Travavl.no

Per Erik Hagen /s
leder

Resultat av Den Store Treårskonkurransen 2019

Da er 2019-utgaven av «Årets Treårskonk» ferdig. Den gikk ut på å velge seg 10 hester av hvert kjønn fra den norske 2016-årgangen, og summen av hva de 20 hestene tjente som treåringer ble rangert. På topp kom Ragnhild Diesen som får en flybillett t/r Paris til Prix d’Amerique. Andre- og tredjeplass går til John Aareskjold Tjøtta og Pål Gisleberg. Begge to får middag for to på Bjerke lørdag 14. desember. Vinnerne blir kontaktet. Gratulerer!